Kollisjon, se bildene!

På vei tilbake fra Yanoun krasjet bilen jeg satt i. Det er andre gang jeg er innblandet i slikt her, og det er herved en tradisjon at slikt nevnes her på bloggen. Jeg kan allerede nå berolige alle om at det heller ikke denne gangen ble noen personskader, og heller ikke noe krangling som jeg kunne se. Jeg regner også med å slippe unna uten senskader. Slik jeg ser det var det fire ting som gjorde at det ble kollisjon:

1. Den gamle Mercedesdoningen jeg satt i hadde latterlig dårlige bremser.
2. Den splitter nye Volkswagen Multivanen foran hadde fantastisk gode bremser.
3. Føreren av bilen jeg satt i holdt for liten avstand.
4. En kolonne med militærkjøretøyer, blant annet en skuffelbil, var i ferd med å snu midt på rettstrekket og tok opp begge kjørebanene. Et sted der menigmann holder +- 120 km/t. (Dette vet jeg fra noen av de turene vi har hatt i nyere biler med speedometer som virker)

Eierer av multivanen inspiserer skrammene. Soldaten til venstre kikker etter hva som er problemet bakover i rekken. Til høyre indikerer antennen hvilken retning militærkjøretøyet hans står i.

 

 Etterhvert har militæret fått snudd seg og vi kan kjøre videre.

 

Krig

Noen ganger merker en at det er krig her og ikke bare langsom seigpining som står på programmet. Først og fremt gjennom media som forteller om militærraid på nattestid i flyktningleirene, portforbud, soldater som blir fanget eller beskutt, raketter som blir avfyrt etc. Torsdagen var en dag maskineriet rundt dette var ganske synlig også for oss. På kontrollposten var det stor trafikk av militære kjøretøy. Jeeps, panserbiler og også en gravemaskin. 

Denne vil du ikke ha på besøk i hagen. Ikke alle er så heldige at de slipper. Les mer hos The Israeli Committee Against House Demolitions. Eller klikk her for å se bilder av hvordan det gikk for seg for noen uker siden da en slik doning var løs i en by i nærheten.

En av panserbilene vi så som var på vei inn til Nablus inneholdt personer med bind for øynene. Sannsynligvis fanger som skulle løslates. Like før hadde en stor buss med delvis sotede ruter forlatt den samme byen. Den inneholdt også fanger. Den kom sammen med militærkjøretøyer med velutstyrte soldater, de hadde blant annet knebeskyttere.

Samtidig som en ser dette og hører om skyting og bombardement i og imot flyktningleiren i Nablus så går også hverdagen sin vante gang: Liten men treg trafikk ut av Vestbreddens største by. 

Lastebilen var nummer 20 i køen da den kom til kontrollposten. Bildet er tatt 1 time og 45 minutter senere idet den er først i køen

Videohilsen

Far fylte 60 for litt siden. Gratulerer. Som et bidrag til festen lagde jeg en videohilsen. Den kan du se under her, men først vil jeg gjøre oppmerksom på to ting:

• Videoen er mye lenger enn alle de andre som jeg har lagt ut til nå, så det er kanskje best å drøye det til etter jobben. Jammen jeg studerer! Ja, da er det greit, da er du din egen sjef vet du.
• Videoen er ikke først og fremst en orgie i detaljer fra fars privatliv de siste 60 årene. Slik jeg forsto det ønsket han seg taler og innlegg som handlet om andre tema enn om ham selv på festen; så fra meg fikk han i stor grad en stemningsrapport her fra Tulkarem.

Beklager at musikken tidvis er litt pompøs. Lykke til.

Tale til far

Jeg kan også presentere en nyvinning på dette nettstedet for deg som er spesielt interessert i min regissørkarriere og for deg som ganske enkelt fortrekker film foran tekst. Knappen oppe til høyre som det står YouTube på leder deg direkte til de fem siste videoene her på siden. Skrell deg nederst på siden og trykk ”next page” og de fem neste vil åpenbare seg osv…

Turist

Israel og Palestina er fullt av kontraster. Det er også et område fullt av informasjon. Mange kommer hit for å vite og se mer. Problemet er at ikke alle er interessert i de samme tingene som jeg.

Det er fort gjort å pådra seg en god porsjon med fordommer når en kommer fra hardt prøvede Vestbredden og besøker turistsirkuset i Israel. En tenker sitt når turistgrupper, med gjenkjenningskostymer mer prangende enn selv våre vester, blir geleidet gjennom historier som er over 1000 år gamle. Forteller guiden overhode noe om hva som har skjedd i dette kvartalet de siste 60 årene slik som guidene vi har hatt har gjort? Har de noen ide om tingenes tilstand i de Palestinske områdene? Hva med dem som selger is i Jerusalem. Vet de hva deres posisjon i dette systemet er?

Gulhattene ser på dødehavsrullene.

På fredag var det min tur til å være turist og besøke steder på rabattkortet til turistmyndighetene. Første fredagen i Ramadan. Vet disse folkene hva Ramadan er? Vet de at ingen Palestinere bosatt på Vestbredden slipper gjennom muren denne dagen?

Uansett, fra mitt hotell i Betlehem var det umulig ikke å merke det siste. Forrige gang jeg var ved muren mellom Jerusalem og Betlehem om morningen var det sammen med omtrent 2000 personer fra Betlehem med arbeidstillatelse i Jerusalem som skulle gjennom kontrollposten. Denne gangen var jeg helt alene. Et stort oppbud med militær og politi holdt mennesker ca 100 meter fra betongmuren. Folk som hadde stått opp for å finne ut om det likevel var en mulighet til å dra til al-Aqsa moskeen denne hellige dagen.

Jeg fikk det altså med meg, og kanskje den andre gjesten på hotellet også. Det gnistrer ikke av turistindustrien i Bethlehem eller andre steder på Vestbredden akkurat. Unntaket er dødehavet der en hel del Israelske turist- og rekreasjonsfasiliteter er bygd opp og som en kan kjøre til fra Jerusalem uten nevneverdige sperringer.

Vi besøkte Qumran som er det stedet dødehavsrullene ble funnet. Videre besøkte vi Masada som er en gammel Romersk festning. Les gjerne om dette på Wikipedia eller noe. Det er ganske interessant.

Fra Masada ser en utover dødehavet fra flyvendeballongperspektiv

Jeg var med en tysk gruppe og fikk sitte i bilen til en tysker som jobber som vanningeniør i Gaza og som har lang erfaring med vannbehandling i alle mulige verdenshjørner. Til tross for all kunnskapen han besitter om vann: Han er også mannen som stupte den første gangen han badet i dødehavet. Med tanke på smerten som fulgte med den ene dråpen dødehavsvann jeg fikk inn på øyet tør jeg ikke tenke på hvordan den stakkars tyskeren hadde det.

En T-skjorte jeg ikke kjøpte.

Ramadan

Det har i flere dager nå vært det Store samtaleemnet her omkring. Og i kveld ble det klart: Månen viste seg fra sin beste side og ramadan starter først på torsdag og ikke onsdag som også var et mulig scenario. Det betyr en ekstra dag med normalt inntak av mat & drikke; og røyk forter de fleste å legge til…

Månen over et lite sted som heter Øvre Shufa