Arkiver for august, 2007

Nytt i August

Under kan du klikke frem nyhetsbrevet fra ledsagerprogrammet denne måneden. I to setninger kan du lese hvordan vi gjør det her i Tulkarem. Det er også tilsvarende oppdateringer fra de andre stedene.

To av de fire bildene er tatt med mitt kamera. Det første tok Marte da hun var her (og ikke denne ”Magnus” som er kreditert). Det nederste bildet tok jeg selv. Hayley her i Tulkarem er nummer fire fra venstre medan Johanna som også er her er nummer to til høyre for biskopen i midten (han med lilla skjorte, gullkors og er det en sigarett han har i den ene hånden???)

EAPPI news letter Aug 2007

Reklamer

Andre blogger

For den som er tvil: Det er ikke bare jeg som skriver blogg fra Midtøsten. Jeg har lyst til å trekke frem to andre blogger. Ikke fordi de er berømte og blir lest av statsledere i alle verdenshjørner, men fordi de har en viss nærhet til Tulkarem og teamet vårt.

Shimon

Shimon bor i Israel. Jeg har kun snakket med på telefon en gang. Det virket som om han er en hyggelig & pratsom fyr. Det siste gjenspeiles kanskje litt i lengden på noen av innleggene hans. I disse prøver han å gå inn i argumentasjonen i forbindelse med ulike temaer. Han bor ikke så veldig langt herfra, men på andre siden av muren. Han er opprinnelig fra Sør Afrika. Les mer på Shimons blogg.

Shimon’s blogg

Anna Wester 

Johanna, som er en av dem jeg er her i Tulkarem sammen med, har ei venninne som skriver ofte om saker herfra. Hun heter Anna Wester. Hun har også sluppet til Johanna i forbindelse med en fotballkamp jeg også har nevnt. Ellers kan mange av innleggene regnes som hennes nyhetskommentarer.

Anna Wester

Studiestart

Da har universitetene åpnet igjen for alvor her omkring og det merkes på kontrollpostene. På det verste måtte folk åle seg gjennom ”the chicken rings” som vi kaller dem. Det var kun èn åpning på en bredde på omtrent fem-seks  meter som var i bruk; det blir ikke køkultur av sånt. Antallet soldater på andre siden tilsa en mye raskere gjennomstrømning. Jeg håper det var noe galt med mekanikken som forårsaket dette, selv om jeg ikke kunne se at soldatenes jaktet på alternative løsninger. Jeg håper uansett ikke det vil fortsette som dette hver dag utover. Hvis det fortsetter blir jeg deprimert. Kontrasten var stor til graduation festen vi var på tidligere i sommer.

Jeg filmet litt fra dette i dag, men videoen jeg tok viser veldig tydelig ansiktene på folkene som ble ydmyket på denne måten, og jeg ser ikke noen grunn til å tråkke dem enda lenger ned ved å lage en dårlig dokumentarfilm  ut av det. Bildet under viser hvordan stedet tok seg ut en annen dag med lite folk:

Beit Iba

Det er to rader med stengsler som dem en ser i forgrunnen. I mellom er det metalldetektorer som ikke er i bruk. Det var det siste stengslet  menneskemengden stagnerte mot.

Landtyveri?

På torsdag møtte jeg bonden Jalal på gården hans; eller skal jeg si mellom gårdene hans. Den/de er uansett veldig illustrerende for hvordan man tok seg til rette da Israelske myndigheter bygde sikkerhetsbarrieren. Rettsystemet hjalp ham til å få en vanntank på rett side, men ellers var utbyttet magert. For at ikke området skal bli endelig konfiskert, må driften uansett fortsette til tross for hindringer i form av upraktiske åpningstider i porten og et uforutsigbart adgangskortsystem.

Endelig fotball

Jeg gav opp den opprinnelige fotballdaten min og prøvde meg litt frem på egenhånd og i går var jeg plutselig der: på Tulkarem stadion på trening med Martez Tulkarem, Palestinas beste fotballag.

Det gikk bedre enn skrekkscenarioet jeg beskrev tidligere. Men ”mye bedre” ville vært å ta hardt i.

Treningen var organisert som en kamp mellom det jeg gjenkjente som A-laget mot det som må være et slags B-lag og reserver for A-laget. Som overalt ellers i verden: Nykommeren startet på den ene backen.

Tyve minutter senere innså jeg at to måneder uten noen form for trening var et elendig utgangspunkt. Kondisjonen som har vært et av mine sterkeste våpen, i alle fall for noen år siden, under julefotballen i Stavanger var totalt fraværende. Det sved i hele kroppen etter hver minste involvering. Etter ca 20 minutter på stillingen 0 – 0 innså jeg at det var helt nødvendig å kaste inn håndkleet for en stund.

Mot slutten av kampen da været hadde blitt litt kjøligere og tempoet i kampen hadde falt til et lavmål som ikke er et topplag verdig, kom jeg innpå igjen. Fra min ”play where ever you want”-posisjon på midtbanen gjorde jeg nok en bedre figur enn i starten og kunne forlate området med hevet hode.

På vei hjem kom jeg oppi en, for meg, litt artig situasjon. En mann lå på kne og ba (mot Mekka antar jeg). Men mellom ham og Mekka, det vil si ca to meter foran mannen, sto det en splitter ny, nyvasket BMW og lyste opp i halvmørket. Jeg var selvfølgelig ikke så frekk at jeg tok frem kameraet i en sådan stund, men hvis jeg skulle satt melodi til situasjonen ville jeg nok valgt meg Mercedessangen til Bjelleklang

Nablus

I dag var vi i Nablus og hadde et møte med FN. Nablus er den største byen på vestbredden og ligger fint til mellom flere fjell. Forskjellen fra lignende norske steder er blant annet at fjellene er besatt av bosetninger eller militære installasjoner eller begge deler. I går ble en mann drept under et militærraid i byen. Siden det skulle være begravelsesopptog i dag, og slike opptog inneholder en utblåsning av frustrasjon som er litt uforutsigbar, fikk vi beskjed om kun stikke raskt innom for å ha møtet. Ingen sightseeing med andre ord.

 Nablus

Nablus sett fra gaten til FN

Visste du at Stavanger kommunes CO2 utslipp skal kompenseres blant annet med skogplanting i Nablus? Det krever en hel del tankearbeid å venne seg til sånne forholdsvis sekundære problemstillinger når det overhengende og altoppslukende er: Denne okkupasjonen mørklegger livet til samtlige i denne byen. Men som alle andre steder ønkser jo folk å ha et normalt liv med normale problemstillinger, så hvorfor ikke?

Det er ikke bare Stavanger kommune som tenker konstruktivt. På veien mellom Tulkarem og Nablus har det nå vært ombyggingsarbeid på en av de to faste kontrollpostene i en drøy uke nå. Fra å fremstå som relativt provisorisk vil kontrollposten i nær framtid ha utstrålingen til en permanent institusjon som terminalene en finner rundt Jerusalem i følge våre FN-venner. Dette skjer samtidig som man på diplomat- og statsledernivå snakker om å få bort kontrollposter.

Beit Iba check point

Beit Iba kontrollpost på Vestbredden. Snart en strømlinjeformet terminal?

Nablus, arnestedet til terrorisme? Det kan sikkert stemme. Men uansett hvor mange raid etter ”wanted persons” som blir foretatt i byene på Vestbredden, for ikke å snakke om Gaza, så spørs det om problemet blir løst. Hele situasjonen her er designet til å drive folk over i resignasjon & depresjon. Siden Palestina ikke er en av nasjonene i verden som er 100 % Gandhifisert så vil noen uunngåelig venne seg til fatalismen. Gitt den militaristiske holdningen er svaret i noen tilfeller terrorisme. Samtidig overvåker majoriteten det som på bakken oppfattes som et skuespilldiplomati mens de spør seg selv: What shall we do?

Kaker, egg og trekantdrama

Nå har Marte kommet seg velberget tilbake til Norge og tiden er inne til å røpe hvor dramatisk vi egentlig hadde det. Jeg nevner i fleng:

  • Vi havnet i (ensidig) kryssild; egg riktignok.
  • Trafikkulykke. Etter litt forhandlinger med politiet i meglerrollen kom vi oss videre ganske raskt.
  • Trekantdrama. Marte ble forsøkt sjarmert av Abbed. Det var tilsynelatende lite jeg kunne gjøre.

Marte på piknikk 

Men jeg tror hun liker meg litt enda. Foto: Mas’oud.

En annen ting de siste dagene er de nye gjestene vi har fått ved to anledninger. En gruppe med damer reiser rundt på kontrollpostene på Vestbredden for å prøve å holde motet oppe hos soldatene. De kommer med småkaker og forfriskninger. Til oss fremfører de evigvarende monologer om Israel/Palestinakonflikten og tips til hvilke politiske partier vi burde melde oss inn i hvis sånne partier hadde vært lovlige. I pustepausene er det muligheter til å komme med lynkjappe synspunkter til fremstillingen.

Kakedamer

Kaker karer? 

Verbalt sett fikk de støtte av soldatene, men det er de og ikke oss som etter en stund får beskjed om å forlate området.


English version     Se videoer

Mest populært i det siste

Kategorier .

august 2007
M T O T F L S
« jul   sep »
 12345
6789101112
13141516171819
20212223242526
2728293031  
Reklamer