Archive for the 'Dagligliv' Category

Venner i Tulkarem

Vi var mange dager i Tulkarem i sommer, men vi tok ikke så mange bilder. Til gjengeld har to av de vi var mest med blitt radiokjendiser i Norge. Og det til og med på selveste NRK. Hør bare her.

Samar at Nazlat Isa 17.08.07 Hayley kemp (79)

Samar på norsk radio.

 

DSCF2929

Muawia på norsk radio. Bryan Adams preger fremdeles musikkanlegget og skutesiden. Bildet er fra da vi forlot Tulkarem for to år siden. Vi byttet til annen transport ved Anabta check point som i disse dager rustes opp.

Reklamer

Shufa

Når jeg nå skal sitte og mimre over tiden i Tulkarem, så kommer tankene ofte til besøkene vi hadde i tettstedet Shufa. Hver mandag hadde vi en slags engelsk samtalegruppe med en gjeng der oppe. Gamle og unge. Mange ting ble diskutert: Religion, sport, sjakk, mat, pedagogikk, Osama Bin Laden, politikk osv osv.

Det som gikk igjen fra hvert eneste besøk var at vi hadde en veldig god følelse da vi dro. Bakteppet for besøkene er ikke like trivelige. Shufa har problemer med en Israelsk bosetting (Avne Hefez) like i nærheten. Dette er sivilpersoner som staten Israel har hjulpet til å slå seg ned på det okkuperte området.

I tilfellet Avne Hefez/Shufa så har bosettingen og militærleiren som ligger vegg i vegg beslaglagt veien som går mellom Shufa og Tulkarem som er den nærmeste store byen. Dagens løsning er en drøy omkjøring blant annet via en kontrollpost.

Shufa2

Noen av ungdommene vi snakket jevnlig med i Shufa. Bosettingen og militærleiren i bakgrunnen. 

I disse dager får folkene i Shufa hjelp av våre etterkommere med å nærme seg oliventrærne i nærheten av den Israelske bebyggelsen. Internasjonal tilstedeværelse gir en eim av rettsikkerhet hvis det skulle skje noe med folkene fra Shufa når de er i nærheten av bosettingen.

Shufa4

Veien fra tulkarem til Shufa er sperret på permanent basis

Omfanget av bosettingene på Vestbredden har økt i omfang forholdsvis kontinuerlig så lenge Israel har okkupert Vestbredden og er et eksempel på hvordan internasjonale avtaler brytes med viten og vilje. Da vi prøvde å kartlegge litt i forkant av olivenhøsten fikk vi vite av en mann at hans trær var utenfor faresonen. ”Men kom tilbake om noen år”, sa han. Planene om utvidelse av bosettingen er klare og snart var det altså denne mannens tur.

Magisk i Yanoun

Jeg skrev for litt siden om at jeg skulle et sted som heter Yanoun og la også litt ut (i tre setninger) om bakgrunnen for ledsagerprogrammets tilstedeværelse der. Etter det har jeg stort sett bare nevnt at jeg var i en kollisjon på vei tilbake til Tulkarem og besøket i flyktingeleiren i Nablus var også en del av samme turen. Noen andre ting skjedde altså i mellom:

Vi fikk blant annet oppleve trylling med Ghassan som er fra Tulkarem, men som reiser rundt med ”The children team” og underholder. Noen av triksene fikk jeg med i videoen under:

Vi  rakk derimot ikke dukketeateret de hadde like før for vi var i et møte med ei fra Leger Uten Grenser. De besøkte stedet for å kartlegge behovet for psykiatrisk hjelp i området. Dagen før dette hadde vi møtt en gutt som heter Yosef på sykehuset i Nablus. Han hadde forbrenningsskader over hele overkroppen etter å ha kommet fått en ladning med fosfor sprengt over seg da han var ute og gjetet sauene. Det er nemlig ikke bare utposter og bosettere som omgir Yanoun; også et militært øvingsfelt beslaglegger områdene rundt. Dermed er det fare for udetonert ammunisjon av ulike slag. Det er ingen merking som antyder hvor dette feltet starter eller slutter og uansett så er det dyrehold en lever av og man ville nok dratt ut på markene uansett for å livberge seg. Vi tipset leger uten grenser om at Yosefs kamerat hadde vært vitne til eksplosjonen og sånn sett står i fare for å ha traume i forbindelse med dette.

Ellers er det mye vandring og lite transport i Yanoun. Ridning på esel ble det og. Alt i alt var det noen veldig gode dager og kvelder i Yanoun.

Palestinsk fotografering

Det er synd å si det men den jevne palestiner stiller med alvorlig handikapp når det gjelder fotografering. Det ble demonstrert i går da jeg var og besøkte flyktningleiren. Det var fellesmiddag etter dagens faste denne dagen for alle interesserte. Min venn tar kameraet og begynner å fotografere:

Røyk

Det er helt avgjørende for resultatet hvilken retning luften trekker i.

middag

Med siggen i munnen i stedet for i hånden en holder kameraet med blir resultatet tross alt bedre.

Maten var god.

Snart hjemme

Nå er gjengen som skal overta for oss kommet, og det minner meg på en ting: Jeg er ikke verdens mest organiserte person og jeg trenger tak over hodet som det så fint heter når jeg kommer tilbake til Trondheim. Jeg vil ikke at FN skal komme ilende til med telt når jeg kommer. Så tips motas med takk. 

telt fn

Slik vil jeg ikke tilbringe de første dagene i Trondheim. Bildet tok jeg i forbindelse med en husødelggelse i Nablus. Mer om det i videoen jeg filmet der.

Kollisjon, se bildene!

På vei tilbake fra Yanoun krasjet bilen jeg satt i. Det er andre gang jeg er innblandet i slikt her, og det er herved en tradisjon at slikt nevnes her på bloggen. Jeg kan allerede nå berolige alle om at det heller ikke denne gangen ble noen personskader, og heller ikke noe krangling som jeg kunne se. Jeg regner også med å slippe unna uten senskader. Slik jeg ser det var det fire ting som gjorde at det ble kollisjon:

  1. Den gamle Mercedesdoningen jeg satt i hadde latterlig dårlige bremser.
  2. Den splitter nye Volkswagen Multivanen foran hadde fantastisk gode bremser.
  3. Føreren av bilen jeg satt i holdt for liten avstand.
  4. En kolonne med militærkjøretøyer, blant annet en skuffelbil, var i ferd med å snu midt på rettstrekket og tok opp begge kjørebanene. Et sted der menigmann holder +- 120 km/t. (Dette vet jeg fra noen av de turene vi har hatt i nyere biler med speedometer som virker)

Kollisjon

Eierer av multivanen inspiserer skrammene. Soldaten til venstre kikker etter hva som er problemet bakover i rekken. Til høyre indikerer antennen hvilken retning militærkjøretøyet hans står i.

Kollisjon 2 

 Etterhvert har militæret fått snudd seg og vi kan kjøre videre.

 

Krig

Noen ganger merker en at det er krig her og ikke bare langsom seigpining som står på programmet. Først og fremt gjennom media som forteller om militærraid på nattestid i flyktningleirene, portforbud, soldater som blir fanget eller beskutt, raketter som blir avfyrt etc. Torsdagen var en dag maskineriet rundt dette var ganske synlig også for oss. På kontrollposten var det stor trafikk av militære kjøretøy. Jeeps, panserbiler og også en gravemaskin. 

Israelsk Gravemaskin

Denne vil du ikke ha på besøk i hagen. Ikke alle er så heldige at de slipper. Les mer hos The Israeli Committee Against House Demolitions. Eller klikk her for å se bilder av hvordan det gikk for seg for noen uker siden da en slik doning var løs i en by i nærheten.

En av panserbilene vi så som var på vei inn til Nablus inneholdt personer med bind for øynene. Sannsynligvis fanger som skulle løslates. Like før hadde en stor buss med delvis sotede ruter forlatt den samme byen. Den inneholdt også fanger. Den kom sammen med militærkjøretøyer med velutstyrte soldater, de hadde blant annet knebeskyttere.

Samtidig som en ser dette og hører om skyting og bombardement i og imot flyktningleiren i Nablus så går også hverdagen sin vante gang: Liten men treg trafikk ut av Vestbreddens største by. 

Beit Iba

Lastebilen var nummer 20 i køen da den kom til kontrollposten. Bildet er tatt 1 time og 45 minutter senere idet den er først i køen


English version     Se videoer

Mest populært i det siste

Kategorier .

august 2018
M T O T F L S
« jul    
 12345
6789101112
13141516171819
20212223242526
2728293031  
Reklamer