Når jeg nå skal sitte og mimre over tiden i Tulkarem, så kommer tankene ofte til besøkene vi hadde i tettstedet Shufa. Hver mandag hadde vi en slags engelsk samtalegruppe med en gjeng der oppe. Gamle og unge. Mange ting ble diskutert: Religion, sport, sjakk, mat, pedagogikk, Osama Bin Laden, politikk osv osv.
Det som gikk igjen fra hvert eneste besøk var at vi hadde en veldig god følelse da vi dro. Bakteppet for besøkene er ikke like trivelige. Shufa har problemer med en Israelsk bosetting (Avne Hefez) like i nærheten. Dette er sivilpersoner som staten Israel har hjulpet til å slå seg ned på det okkuperte området.
I tilfellet Avne Hefez/Shufa så har bosettingen og militærleiren som ligger vegg i vegg beslaglagt veien som går mellom Shufa og Tulkarem som er den nærmeste store byen. Dagens løsning er en drøy omkjøring blant annet via en kontrollpost.
Noen av ungdommene vi snakket jevnlig med i Shufa. Bosettingen og militærleiren i bakgrunnen.
I disse dager får folkene i Shufa hjelp av våre etterkommere med å nærme seg oliventrærne i nærheten av den Israelske bebyggelsen. Internasjonal tilstedeværelse gir en eim av rettsikkerhet hvis det skulle skje noe med folkene fra Shufa når de er i nærheten av bosettingen.
Veien fra tulkarem til Shufa er sperret på permanent basis
Omfanget av bosettingene på Vestbredden har økt i omfang forholdsvis kontinuerlig så lenge Israel har okkupert Vestbredden og er et eksempel på hvordan internasjonale avtaler brytes med viten og vilje. Da vi prøvde å kartlegge litt i forkant av olivenhøsten fikk vi vite av en mann at hans trær var utenfor faresonen. ”Men kom tilbake om noen år”, sa han. Planene om utvidelse av bosettingen er klare og snart var det altså denne mannens tur.
0 Svar til “Shufa”