Forrige gang jeg forlot utlandet etter et tre måneders opphold kom Tsunamien en uke etterpå og hvisket ut både mine og, ikke minst, andres spor der jeg hadde vært. Her i Palestina har de en vits som går omtrent slik:
Det er tre gode ting å si om muren:
1. En kan lene seg på den hvis en er trøtt.
2. En kan hive matavfall over på den andre siden.*
3. Den beskytter mot Tsunamier.
Likevel er faren for katastrofe alltid tilstede i dette området, og blir det ikke en direkte massiv katastrofe med det første så vil okkupasjonen fortsette å masseprodusere mindre katastrofer for enkeltmenneskene her vær eneste dag. Fengslinger, militærraid, skuddsår, bevegelsesrestriksjoner, umulig økonomi, arbeidsløshet, etc…
Det var med en følelse av å vende ryggen til folk i en håpløs sitasjon jeg forlot vennene i Tulkarem på fredag. Dette kombinert med at det blir lenge til neste gang jeg får treffe dem igjen så ble det ikke så veldig lystelig.
*) Jeg er litt usikker på hvordan akkurat dette punktet er i vitsen, men det er noe med mat.
0 Svar til “Hadet Tulkarem”