It is safer this way

Om gårsdagens latterligste kommentar skyldes mangel på engelsk ordforråd eller mangel på andre perspektiver skal jeg ikke dvele for mye med her. Saken er den at ved landbruksporten vi overvåker er det to hovedalternativer:

A: Aggregatet virker ikke/brukes ikke: En stor port åpnes ca klokken 0600 og jordbrukere, dyr og traktorer får den neste timen passere gjennom mot gyldige papirer på at de skal arbeide på jorden sin. I dag var alle gjennom på en halv time. En liten filmsnutt fra tidligere gir et inntrykk.

B: Aggregatet er i bruk: Se film fra i går under.

I går var det altså alternativ B som gjaldt. Det tok over en time. Og for ordens skyld: Traktorene og eslene blir ikke kontrollert og kan i teorien ta med så mye skumle metallgjenstander det er plass til uten at det tyter ut. Vi spurte soldatene hvorfor de brukte denne metoden når det er åpenbart at den fører med seg mye mer venting og nedverdigelse: ”It is safer this way”. Jeg heller mot at også andre verdier kan spiller inn.

Amerikansk vifte

Som nevnt tidligere er det rimelig varmt her fortiden. Unormalt selv her har vi fått vite. Viften på soverommet virket ikke da jeg kom hit så jeg fikk den fikset for 15 NIS hos et lite elektrikerverksted rett over gaten her. Ikke noen bruk & kast-mentalitet her nei.

Det varte ikke lenge før den røyk igjen. Jeg prøvde å sove ute, men det ble med forsøket. Selv om det var en grad eller to kaldere ute ble fuktigheten for mye. Det rant rundt kroppen. Elektrikerne fikk ingen ny sjanse og i går bar jeg hjem en ny flatpakket vifte fra en butikk like ved.

Det var med en viss skepsis jeg spradet nedover gaten med det som fort kunne bli tolket som et prangende amerikansk flagg samme dagen som Bush lovet å øke den militære delen av bistanden til Israel fra 14 til 18 milliarder NOK i året. Men jeg antok at så lenge butikken selger slike vifter på løpende bånd, så var ikke den umiddelbare faren for noe som helst overhengende.

Det skal sies at mengden Israelske og Amerikanske varer som er i omløp her ikke tilsier at motstandskampen har nådd forbrukerne fullt ut. Etter hva vi er forklart spiller også reklame og tilgjengelighet en rolle i den saken. Tannkosten på TV selger liksom best, og det er en overdrivelse å si at det er palestinsk kontroll på vareflyten til og fra dette området.

På internasjonalt nivå tar Palestinske foreninger og fagforbund til orde for boikott av Israel og har fått støtte av FN’s internasjonale domstol i forbindelsen med at byggingen av muren ble behandlet der. Dette har ikke resultert i det helt store røsjet, men noen noen mindre initativ har det vært som for eksempel akademisk boikott mot Israel fra Engelske forbund sin side.  Boikott eller ikke, det er uansett skuffende å se at min tidligere arbeidsgiver Veolia/Connex er med og bygger bybane til de Israelske bosettingene i Øst Jerusalem. Dette er bydeler og forsteder som i praksis deler Vestbredden i to hoveddeler og i tillegg isolerer palestinsk Øst Jerusalem. Dette alene gjør i følge vår Kristen-Israelske guide en tostatsløsning nærmest umulig. To stater, var det ikke det som skulle gi fred?

Fotballsko, kvalitet til riktig pris

Jeg har en intensjonsavtale med en kar som heter Alberto om å få til noe fotball her. Det beste fotballaget i Tulkarem har faktisk gått til topps i en Vestbreddenturnering, men Alberto fra Italia mener at det sannsynligvis ikke er avskrekkende nivå vi snakker om. Jeg skal ikke ta samme tonen før jeg vet at jeg ikke ligger med hetetokter under en innbytterbenk og drømmer om slapps på Lassa III ti minutter ut i økten. Det får heller bli en bonus hvis jeg har en fremtid som fotballproff på Vestbredden.

For å ruste meg til fotballdaten, som ikke er tidfestet enda, la jeg i vei på jakt etter fotballsko i dag. På andre forsøket fant jeg en butikk med rette størrelsen i merket Lotto. Erik Thorstvedt utalte en gang, fritt etter hukommelsen: Det nytte ikkje uten Lotto. Med en sånn anbefaling forsto jeg umiddelbart at dette var ypperste kvalitet. Da var det bare å cashe ut, for jeg liker ikke pruting. Jeg mente å ha hørt snakk om 120 NIS (ca 165 NOK) og betalte det. Det virket som om selgerne var fornøyd med handelen og gav meg sokkene jeg hadde brukt for å prøve skoene med på kjøpet (forståelig nok egentlig). De gav meg også uoppfordret 20 NIS tilbake. Da jeg så tilbake gjennom glassdørene etterpå, lo hele gjengen som om Mr. Bean himself hadde vært innom. Ja, ja, en kan jo ikke alltid gjøre gullkantete forretninger, tenkte jeg i midt stille sinn. Med 37 varme ute, sol og fuktig middelhavsluft var jo uansett klimaanlegget i skobutikken verdt halve prisen trøster jeg meg med.

Fotballskoene oppstilt i hagen klare til bruk, men hagen er forbudt område for sånt 

Senere viste det seg at jeg hele tiden så helt dust ut på håret takket være solbrillene som jeg hadde satt fra meg på hodet for anledningen. Se for deg på-tvers-hanekammen som er så populær i enkelte science fiction serier. Kanskje handelen var god allikevel og at personalet sto for dagens bragd da de klarte å undertrykke følelsene og holde latterbrølet tilbake?

Demonstrasjon i nabolaget vårt

Vi kom tilbake til Tulkarem i går. Før vi kom ut av porten i dag morges ble vi oppmerksom på at det var en demonstrasjon like ved. Under er en liten stemningsrapport.

Demonstrasjon

Senere i dag skal vi stå på Check Point. Etter hva vi er fortalt har det vært fullstendig stengt i helgen i forbindelse med at noen bosettere hadde en markering ved exbosettingen Homesh som ble forlatt i 2005. Da vi kom sørfra i går var det praktisk talt ingen kø så det går jo an å håpe at det ikke er for mye styr nå i ettermiddag heller.

Epostadressen til Gud

Ledsagerprogrammet (EAPPI), som jeg jobber for, ble til etter et initiativ fra kirkeledere i Jerusalem. Under forberedelsene her har vi møtt to biskoper. Bishop Mumb Younan av den lutherske kirken og biskopen av den anglikanske kirken, Bishop Suheil Duwani.

Førstenevnte skal visstnok være ganske frittalende til biskop å være, og tegner et ganske pessimistisk bilde av situasjonen her. Kontakt meg gjerne for et kort resymé av hovedpunktene.

Sistnevnte er opprinnelig fra Nablus, av mange regnet som selve selvmordsbomberhovedsstaden på Vestbredden (internt til deg som leser lokalaviser fra Stavanger: antagelig en av få hovedstadstitler Stavanger ikke vil ha på sin kappe?). Nå bor han i Ramallah og jobber i Jerusalem. Dermed kom mangelen på bevegelsesfrihet raskt på agendaen selv om biskopen av den anglikanske kirken virket litt mer bundet da det kom til politikk.

Etter noen dager rundt omkring er det ikke så mye håpefullt å rapportere om. Jeg går ut fra at de to høye herrene ber kveldsbønner om rettferdighet for Palestinerne og fred for alle jevnlig. Den tilsynelatende ustoppelige Israelske ekspansjonen ut i de okkuperte områdene med tilhørende restriksjoner for Palestinerne får jo slik bønn til å føles som å skrive sitt budskap inn til kundeservice@stor.og.ignorant.bedrift.com og trykke ”send”.

Grunnen til at denne tanken kom til meg er at Gud sin epostadresse faktisk er avbildet i den Anglikanske kirken i Jerusalem. Jeg vet det er folk som leser dette som kan mer enn meg kanskje kan hjelpe; men teoretisk sett skal den vel virke om en tror nok på det?

 

Hele bildet der adressen er oppgitt (klikk for større)

 

 

Nærmere titt på adressen (klikk for større)